Fine ting fra Dublin

Ikke lenge nå...

Har logget meg inn på bloggen mange ganger i den hensikt å rapportere fra øyhovedstaden. Men for hver gang blir terskelen bare høyere og høyere. Tor, takk for at du kjefter litt på oss, det har vi godt av.

Vi oppsummerer: Etter at Marius var på besøk, kom mor og far Solveig og Sigurd. Helga etter var mamma og pappa May Britt og Jo Terje på besøk. Varme hjerter og raus lommebok sørget for flere utemiddager, irsk musikk, Guinness og riverdance. 

Så var hverdagen over oss igjen. Jeg på skolebenken med innleveringer av oppgaver man ikke vet formen på før den er skrevet og Audun som reklamebastard på Young Euro. For min del preger hjemlengsel hverdagen så da er det greit å ha Audun, som gjør det fint å være her. Vi har dessuten blitt flinkere til å være sosial og blir lett med på pub etter skole og jobb. Vi har også arrangert bakedag hjemme hos oss. Da sto det i Berits Brune Pinner, kransekaker, tyske spesialiteter og Mexikansk vri på Tiramisu. Vi har blitt kjent med flere i klassen og får vite at det går ville rykter om oss norske jentene. Dette synes vi er fryktelig morsomt:)

Jeg har fått tilbake de aller fleste oppgavene og resultatene er over all forventning, men eksamen ligger og lurer like over jul. Audun var på julebord med jobben i går kveld og får veldig gode tilbakemeldinger fra ledelsen. Noe som gjør han bare mer kritisk enn han i utgangspunktet er... Jeg derimot nyter det.

Imorgen klokka to drar vi hjem og skal ha ferie i to uker. 

Takk for besøket, Marius!

Forrige helg var vår gode venn Marius på besøk hos oss. Det var utrolig koselig å få litt impulser hjemmefra. Da tenker vi spesielt på Løitens Sommeraquavit, General og Läkerol! 

Marius benyttet fredagen til å utforske Dublin på egenhånd siden vi var på jobb og skole. På kvelden var vi ute og spiste ekte irsk mat på The Auld Dubliner i Temple Bar. Irsk mattradisjon bærer sterkt preg av at maten kun skal skape et godt grunnlag for store mengder Guinness. Vi gjorde så godt vi kunne å utfordre matens alkoholfortrengende egenskaper og må vel kunne si at den gjorde jobben godt:-)

Lørdag fortsatte vårt dypdykk i irsk kultur på Jameson Whiskey-destilleri. Kvelden ble tibrakt hjemme hos oss med øl, akevitt, kylling, läkerol og god stemning.

Etter et par dager med irsk drikkekultur i fokus, var det på søndag tid for ekskursjon til Dublins landlige nærområder. Vi besøkte Wicklow, en times togtur sørover. En liten landsby med nesen ut i irskehavet. Etter noen timers spasertur langs østkystens moderate klipper, endte vi selvfølgelig med å bli påspandert hver vår Guinness av Gale Jakko i landsbyens koseligste pub. Gale Jakko må være en av Wicklows lykkeligste innbyggere. Han gjør ikke annet enn å drikke, gapskratte og fortelle skrøner om rygby og damer:-) En ekte ire!

Vi vil takke så mye for besøket og oppfordre alle dere andre til å følge i pioneren Marius sine fotspor!

Marius og Audun fotograferer Wicklow

Marius, gale Jakko og Liv jorunn på Wicklows koseligste pub

Incredible offers!

Det har gått to uker siden jeg startet på Young Euro og begynner å finne min plass der. Ting har igrunnen gått veldig greit, noe jeg i hovedsak kan takke den imøtekommende irske folkesjela for. Young Euro er et stort raklamebyrå etter norsk målestokk, ca 50 ansatte. For meg spiller det uansett liten rolle hvor stort byrået er, for jeg ser bare 8-9 stykker av dem til daglig. Det er de som jobber i toppetasjen, det såkalte studioet. 

Mine arbeidsoppgaver har så langt dreid seg om salgsannonser for fantastiske supertilbud på DVD'er og spill. (se eksempel under:-) Ikke den vakreste formen for design og reklame akkurat, men noen må vel gjøre dette også og for øyeblikket er det meg. Jeg har overhodet ingenting jeg skulle sagt på det strategiske eller det overordnede kreative plan, og har ingen direkte kontakt med klientene. Med andre ord kan jeg bare glemme å stille spørsmål ved de kommunikative valgene som er gjort, og kverulere slik jeg er vant med å gjøre... :-)

Alt i alt må jeg si at jeg trives godt på min nye arbeidsplass, men savner Scanpartners intime og nære atmosfære, og den korte avstanden mellom designer, strateg og kunde.

Min første publiserte annonse produsert på Young Euro

Jobben er i boks!

På mandag 29 september begynner jeg på Young Euro RSCG reklamebyrå. Youngs klienter inkluderer blant andre 3 (mobilselskap) Bulmers (irlands mest populære cider) og Mercedes (bilmerke). Young er det mestvinnende reklamebyrået i IAPA Advertising Effectiveness Awards gjennom tidene:-) 

Min stilling er designer/finished artist (ferdiggjører), med andre ord noe av det samme som jeg gjorde på Scanpartner reklamebyrå (bortsett fra at der kaller vi det AD-assstent)

Gleder meg masse til å begynne på mandag, og nyter de siste dagene med ferie:-)

Her er lokalene til Young Euro RSCG. 

Grafisk avdeling (the Studio) holder til i toppetasjen.

Feil hus?

Vi bor i Comyn House. Men huset lenger ned i gata passer vel egentlig litt bedre.

Utflukt til Howth

Etter en hel måned med kontinuerlig bilstøy, støv og byliv følte vi ett sterkt behov for å komme oss ut av storbyen. Om enn for bare for et par timer. Turen gikk til Howth, en halvøy nordøst for Dublin sentrum. Howth er egentlig en slags forstad til Dublin, med tilknytning til et stor friluftsområde ved havet. Bussturen tar ca 50 min fra Dublin sentrum og koster bare 2 euro (!)

Det var utrolig deilig å kunne gå på tur i fri natur og ikke høre annet enn vinden og regnet.  Av og til ett lite smil og nikk fra en møtende turgåer (eller en oversminket ungdomsgjeng i dongeribukser, skinnjakker og paraply...) 

Naturen på Howth er dramatisk og vakker. Klippene stuper ned i havet på den ene siden av stien og irske åser hviler rolig på den andre siden.

Turen varte bare ett par timer, men det var nok til å lade opp batteriene og pådra seg en forkjølelse. Gjennomvåte klær er tydeligvis en sikker vei til sår hals og tette bihuler i irland også.

Tror jeg har funnet meg jobb:-)

Tror jeg har funnet min nye karriere. Skiltholder! 

Det er et titals av disse levende stativene rundt om i byen. Lurer på hvilke referanser man trenger for å få lov til å jobbe med dette. 

"Wow, did you get the Guess sign today, you lucky bastard"

"Well, at least you got a chair, so shut up"

"Pedicure, anyone..."

Hverdagen begynner

Nå har vi vært her i Dublin i tre uker. Vi begynner å få følelsen av at dette ikke bare er en ferietur, men faktisk det stedet vi skal bo i nesten et helt år. 

I dag tok vi siste finish på oppussingen og handlet inn mat for en uke. Liv Jorunn har begynt på skolen, fått nye skolekamerater, og lekser. Audun sitter et par timer på kafé hver dag for å sende mail til potensielle arbeidsgivere og avtale møter. Det sistnevnte går litt treigt nå i begynnelsen, men det tar seg nok opp utover uka. 

Regnvær har fått en ny definisjon  etter at vi kom hit til Irland. For det første har vi ikke opplevd en eneste dag uten at det har dryppet litt fra en grå himmel. For det andre vet vi nå hvordan ordentlig regn oppleves. På fredag tok det mellom 5 og 10 sekunder fra vi gikk ut inngangsdøren til vi var gjennomvåt. Paraply hjalp ikke.

Vi begynner å finne oss til rette og trives mer og mer her i Dublin. Det er deilig å føle at man har litt kontroll over omgivelsene og vet hvor man skal gå for å finne en god kopp espresso eller en koselig bardisk å bestille en øl ved. Vi håper så mange som mulig kommer på besøk utover høsten og våren slik at vi kan vise dere vårt Irland:-)

Welcome to the club

I dag er vi blitt medlemmer i Iveagh Fitness Club (uttales: Aivy Fitness Klåbb) I morgen starter hardkjøret. Klubben har svømmebasseng og solsenger og deilige sofaer. Treningsapparater har de også, men de er vi ikke så interessert i...

I løpet av høsten skal vi med andre ord bli både brune og svømmedyktige.

Her bor vi

Slik ser det ut hjemme hos oss etter noen dager med vasking og maling.

Små bokser kan også hyle

Klokka 06.15 imorges våknet vi av en uhyggelig gneldrende alarm. Etter et par minutter med febrilsk leting etter kilden, fant vi denne grå boksen inne i et klesskap hvis lyd ikke sto til utseende. Ingen instrukser på hvordan den fungerte, ingen OFF knapp eller bruksanvisning. Bare et talltastatur som ikke reagerte på hverken normale eller harde febrilske trykk. Kun en lapp, Caution: MAINS VOLTAGE, gav tydelig beskjed om at den ikke skulle åpnes. Når det ikke hjalp å skru av hovedsikringen, tok Audun fram sin Leatherman. Elektrisk støt med døden til følge var ingenting mot denne skrekkelige lyden.

Det er spesielt i slike situasjoner jeg er lykkelig over å ha funnet Audun. Mens jeg løper rundt i blokka for å finne et nummer jeg kan ringe for hjelp, tar Audun saken i egne hender. Han skrur opp lag på lag inne i denne avskyelige tingesten. Dypt inne i bak et kretskort fra 1987 (les 21 år gammelt), er en bitteliten hvit høytaler tilkoblet hårtynne ledninger. Et kraftig rykk og morgenen er som den alltid har vært. Stille, med summing fra veien tre etasjer ned.

Det skulle vise seg at skapboksen vår var et gammelt alarmsystem som ingen vet hvordan fungerer. Det samme hadde visst skjedd for tre år siden også, kunne Cristy på Capitol Properties, fortelle. - So you had like a Phoebe moment? - Yes, it was just like Phoebe and her smoke detector.

Billedserie: Elektroniske artikler

Oppussingen er nesten ferdig. Mens dere venter på oversiktsbilder fra den nydekorerte leiligheten, kan dere kose dere med disse godbitene av irsk elektonikk:-)

Oppussing i bilder

Vi pusser opp!

Da er vi i gang med å gjøre leiligheten til vår egen. Vi  blir forhåpentligvis ferdig i løpet av morgendagen eller tirsdag. Litt sliten og lei av maling, vasking og skrubbing, men leiligheten blir kjempefin når vi er ferdig!

Ellers kan vi nevne at vi har funnet en plass med ekte italiensk kaffe og en superkul butikk med hipster outfit. Som dere ser har vi ogå funnet et trådløst internett som vi kan snylte på en stund.

To sider av samme sak

På plass i Dublin

 I løpet av de seks siste dagene har vi pakket ned alt vi eier. Plassert alt på Skage og i Selbu, tatt morgenflyet fra Trondheim til Dublin. Gjort oss kjent med de viktigste områdene her i sentrum. Tatt inn på bed og breakfast, og nå har vi sannlig fått oss leilighet. Midt i smørøyet og 300 meter unna St Patricks cathedral. (Der de spiller inn Tudors (NRK mandager)) 

Så langt trives vi godt, selv om det er litt rart å vite at vi skal bo her det neste året. Folk er spesielt vennligsinnet mot oss, og nordmenn generelt.Har fått fortalt at det er umulig å få seg leilighet hvis man er student og uten jobb. Ikke når du er nordmann tydeligvis.

Vi har overtakelse av leiligheten på fredag. Da skal vi gå igang med litt oppussingsarbeid og innkjøp av inventar. Vi gleder oss.

Korn

Dublinturen nærmer seg, men jeg har andre ting å tenke på. Korn for eksempel.

Ingenting er klart...

Om seks dager, 10 timer og 30 minutter reiser vi til Dublin, Irland. En (for oss) totalt ukjent by med unntak av de sterke assosiasjonene til svart øl og brune pub'er. Har allikevel en følelse av at Dublin og Irland kommer til å by på mer en bare malt, humle og gjær.

Så langt er ingenting klart. Ingen leilighet, ingen jobb, ingen kjente. Kun en studieplass på Griffith College og to enveis flybiletter fra Trondheim til den grønne øya.