Den modige fisker

Tekst: Liv Jorunn D. Sagmo

To trøtte bytryner ut på tur,
til Bergvatnet, nyhytte og vakker natur.
Med solskinn i sinnet og varsom vind,
ventet late dager ved et kjærestekinn.

Ved ankomst ble fisketrøa straks tatt frem,
bøttevis med ørret skulle tas med hjem.
For farmors rekord den måtte vi slå,
og fisken skulle katta eller farmor få.

Det hoppet og plasket, slik skal det låte,
men da hun fikk fisk, begynte fiskern å gråte.
”Den lever, den lider, kom og hjelp meg kjære!”
”Nei, drep den selv, det må du snart lære!”

Fisken den gapte og viklet seg inn,
den ville nok helst uti vanndammen sin.
Tårene trillet hos den modige fisker,
”jeg vil ikke mer, tar ingen fler risker.”

Fiskerens kjære kom ned med streng mine,
han måtte ende fiskens voldsomme pine.
Før fiskeren fikk sagt; ” vi lar den leve”
Var fiskehalsen knekt med erfaren neve.

Nå drar vi herfra med gode minner, litt angst
og tar med oss hjem vår dramatiske fangst.
Og huske det skal jeg, når jeg drar på tur,
at bergvatnbesøk er mer enn vakker natur.