Same procedure as yesterday.

Når jeg kommer til kassa på Cafe Sol i Leeson Street står cappucinoen og venter på meg. De så at jeg kom inn døren og laget kaffen mens jeg sto i kø. Jeg kjøper den samme lunsjen hver dag; All Day Breakfast (en baguett med pølse, bacon, egg og relish) en brownie og en cappucino. De kjenner meg godt på Cafe Sol, men jeg prater aldri med dem. Jeg legger bare kaken og baguetten på disken og nikker annerkjennende på spørsmålet om jeg skal ha det samme i dag som i går.

Det er noe trygt med rutiner. En slags følelse av å ha kontroll og tilhørighet. "Dette er stam-kafeen min" kan jeg si til folk som kommer på besøk. Da er jeg liksom en del av hverdagslivet i Dublin. Jeg er ikke lenger den søkende flyktige turisten, men heller designeren som jobber rett oppi gata for Cafe Sol.

Mattemaneitikktakk

Tydelig at irer ikke er så glad i brøk. Det finnes til og med en skummel film om det. "The Brøken"... Moahaha!!(Skummel latter)

Vi feirer 48 årsdag!

På lørdag fylte Liv Jorunn 24 år. Hun fikk en tur til Budapest, et gavekort på hva-som-helst, en penn, en kake, to pakker te, fire muffinslys, en telysestake, penger, en hjemmelaget CD og en blomsterbukett.

Dagen etter, på søndag altså, hadde vår vennine Anniken bursdag. 24 år hun også. Vi slo enkelt og greit de to dagene sammen og planla en fabelaktig feiring på lørdag kveld.

Store deler av ettermiddagen gikk med til forberedelser av tapas hjemme hos oss. Focaccia, pesto, aioli og en tvilsom tapenade var noen av smårettene som skulle serveres seinere på kvelden. (TIPS: Aioli tar laaang tid å vispe uten elektrisk visp.)

Tilsammen ble vi syv festdeltakere. Et akkurat passe antall i vår lille leilighet. En av oss måtte til en hver tid sitte i vinduskarmen eller på gulvet. Vi delte solidarisk på oppgaven.

Kvelden ble en suksess. Alle likte maten og vi klarte å kvitte oss med akevitten.

PASS PÅ! Rattet er på riktig side.

Når vi endelig ser noe som er helt normalt, klarer jammen meg irene å advare mot det..

Snapshots fra Dublin #2

For nærmere beskrivelse: Se "Snapshots fra Dublin #1"

Snapshots fra Dublin #1

Jeg har alltid med meg et kamera i skulderveska. Av og til dukker det opp små mer eller mindre interessante ting som jeg tar bilde av. Her er noen av de tingene som vi synes det var verdt å forevige på våre oppdagelsesferder i Dublin.

Miss Tambourine

Jeg tar et fag som heter Online Journalism. Der er en av oppgavene å lage blogg. Siden jeg deler denne meg Audun, har jeg laget meg en ny. Den handler om ting som gjør meg lykkelig.  

Besøksbilder...

Vi fikk blomster for å sette i vasen vår.
Torsdag skulle vi egentlig ut og kjøpe pizza, men de var stengt så da laget vi selv i stedet. Mye bedre:)
Her er vi på sigthseeing og Michael sitter klar med kameraet for å ta bilde av Guinness logoen.
Søstrene snuse derimot, var mest opptatt av å ta bilde av seg selv:)

Årets første besøk

16 esker läkerol

16 poser fiskermenn

6 bokser leverpostei

2 poser holliday dipmix

1 flaske biotherm bodylotion

1 pose salt pandalakris

1 pose jungelvræl

1 canon batterilader

...var med i kofferten til Anne Berit og Michael da de kom på besøk på mandag. Alt var til oss, men de dro ikke hjem tomhendt. Guinness og Jameson melder om unormal stor pågang i sine souvenirbutikker. 

Vi har hatt fine behagelige dager sammen. Vi har drukket Guinness, spist god mat, vært på kino, ruslet i byen og kost oss. Besøk er alltid veldig koselig, men veldig trist når det er over. Det er ofte slik med besøk. Best når man venter på det, og jo lengre ut i besøket man kommer og det nermer seg slutten, jo værre blir det. 

De dro idag, før jeg startet på skolen. Etter at vi hadde tatt farvel og jeg hadde sendt dem trygt med bussen til flyplassen, ble det selvsagt noen tårer. Usynlige sådan, siden jeg hadde "glemt" å ta på sminke fordi jeg visste det ville skje. Mens jeg går bortover ved Liffey får jeg ei tekstmelding, " En liten overraskelse i dropsboksen din:)" (Dropsboks: en fin snusboks som jeg har drops i) Der, sammen med eskimodropsene jeg hadde lagt i tidligere, lå det så mange ricoladrops at boksen var vanskelig å lukke. 

Puttet et i munnen, gråt litt til, men nå var det fordi jeg var glad. Tusen takk for ei kjempefin uke:)  

Tiddelibom og sånn..

Igår begynte det å snø i Dublin. Litt sludd og noen helt vanlig dalende og luftige filler. De kaller det ekstremvær, og i England er det helt krise har jeg hørt. Da det pisket som verst, så jeg denne mannen på den andre sida av gata. Kledt i tynn hvitskjorte og flagrende slips.  Det var tydelig at været ikke skulle forhindre ham å slå av en prat... Typisk for Irer, prater som en foss men de kan ikke å kle seg. 

Når vi såkalte Vikings trekker i Bergans fra topp til tå, eskimosko, votter og russerlue ser vi disse merkelige menneskene i miniskjørt (uten strømpebukse) og åpne ballerinasko. Eller som denne mannen i tynn skjorte, i beste fall med en tynn jakke og paraply. Hvorfor er det slik at Irer ikke kan å kle seg? Det er jo dårlig vær hver dag. Kanskje er det denne såkalte optimismen de så stolt flagger med i etterkant av Celtic Tiger? " Selv om det er dårlig vær nå, trenger det ikke være dårlig vær når jeg skal hjem..." Eller er det fordi de drikker så mye at de ikke kjenner kulden? Hvem vet. Kanskje lider de av et ekstremt godt imunforsvar. Mens jeg, til tross for god innpaking, har blitt forkjøla igjen... 

Frisk luft...

På lørdag var vi på tur. En ganske lang tur faktisk, men bare rett utenfor byen. En sånn tur man tar for å få frisk luft og bevege seg litt. Vi dro ut til sjøen. iPhonekartet til Audun hadde estimert turen til 1time og 36 minutter til fots og 18 minutter med bil, én vei. Vi valgte første alternativ. Dessuten en flott anledning til å teste ut den flotte allværsjakken jeg fikk av Audun til jul.

Etter noen vegbommer, og to sure miner fra meg, kom vi frem til sjøen. To timer hadde det tatt. Like ved et enormt industriområde ligger det altså en kilometerlang strand og et flott turområde. Etter litt skjellplukking og utsiktnyting (til tross for regn og tåke) begav vi oss på turen tilbake. Like lang som turen dit. Men denne gangen på den veien som var tilrettelagt for friskluftsglade turgåere. Ikke langs bilveien der det luktet død og søppel og man uten lett kunne dumpet et lik uten at noen hadde merket det. 

Dersom det skulle være tvil...

På veggen

Vi har en vegg i gangen. Mange vegger faktisk. Det er en litt kronglete gang. En sånn gang man ikke helt vet hvilken dør man går ut når man ikke har vært der før. Det er lett å ta garderoben og varmvannsberederkottet for ytterdøra. Ytterdøra er faktisk den eneste som ikke har skikkelig håndtak. Men nå var det ikke døra jeg skulle fortelle om, det var veggen. Eller rettere sagt hva jeg har gjort med veggen.

Jeg har malt et tre. Det er svart og har samme form som kleshengertrærne på Scanpartner. Jeg har alltid hatt lyst på ett sånt tre og nå har jeg det. Et tre for å henge klærne på. Spesielt skjerf og luer. Årsaken var vel egentlig at garderobekottet ikke kan stenges når alle klærne våre henger der. Veggen er en sånn vegg man ikke bruker til noe bortsett fra funksjonen som vegg. Den bare står bak dørene når vi åpner ytterdøra og døra til varmtvannstankkottet.

Først malte jeg veggen hvit, for det er den fra før. Så tegnet jeg et mønster på matpapir. Fargela bak på papiret for så å tegne mønstret på veggen. Første strøk med svart malte jeg. Andre malte Audun. Så kjøpte jeg en plastikkblomst med mange plastikkblomster på og spikret dem fast for å lage bladverk. 

Treet ble ikke som jeg først hadde tenkt det. Men hvem vet, kanskje det ble bedre? Det er som et epletre på våren. Bare at vårt blomstrer året rundt og vi kan henge klærne våre på det.

Verdens fineste regnkåpe

Denne fant jeg på salg i en butikk som heter SoLo. Et skikkelig bargain som ville gjort min veninne Thea veldig stolt. 30 ned fra 85 Euro. Dessuten passet den så fryktelig godt til vikingstøvene mine. Legg merke til at han som har tatt bildet syntes det var viktigere å få med støvlene enn hele hodet mitt... Håper det blir regn idag:)

Med aspik på menyen

Da mamma, på grunn av tidsmangel, foreslo at vi skulle droppe aspiken i år ble jeg både svett og kortpustet. For meg blir det ikke jul uten varm sjokolade til tre nøtter til askepott, aspik første juledagsmorgen og kveite etter fjøstid samme dag. Så da mamma ikke hadde tid, falt denne oppgaven på meg, frivillig selvsagt.

For deg som ikke vet hva aspik er, kommer forklaringen her. Det består av en stykk blomkålblanding, en boks bogskinke, seks egg (kun delene som har noe gult inni), og buljonggelé. Man danderer egg og gullerot fint oppover siden på en form, gjerne en sånn form med hull i midten, og så stapper man bare resten av grønnsakene og skinka oppi og fyller etter med buljonggeléen som ikke har blitt til gelé enda. Etter minimum seks timer i kjøleskapet til stivning, er vidunderet klart. 

Så det ble aspik-jul i år også. Og eggsalat og varm sjokolade og kveite og ribbe og pakker og mye familiekos. Men tre nøtter til askepott ble det ikke, da lå jeg under bordet og sov, utslitt etter en tidlig morgen med aspik-laging.