Nei takk...

Ja...

Det sies at jeg er ferdig med eksamen. Og det er jeg. Det er greit. Men veldig rart. Hva skal jeg gjøre nå?

JEG HAR FÅTT MEG JOBB!

Ja dere ser riktig. Og denne gangen er det altså jeg som har fått meg jobb. En journalistjobb. Helt på ordentlig. Liv Jorunn. Liva. Lijodesa. Livat. Moi. Eg. Mig. Me. Dette er sykt. Så den første juli tar jeg nok en gang med meg pikpakket mitt og flytter til ukjente, dog mer hjemlige strøk, nemlig Kristiansund. Ja sund, ikke sand. Sand hadde kanskje blitt litt i lengste laget. I den sammenheng vurderer vi også å kjøpe oss bil. Slik at det blir enklere å reise mellom Kristiansund og Trondheim. Helst en litt sånn miljøvennlig en, men Think når ikke helt frem uten en ladestopp. Noen forslag, som ikke er i Lexus Hybrid prisklassen? Uansett. Hurra for meg:) Dette blir gøy.

Snapshots fra Dublin #3

Finn en feil...

Dagens...

Enkelte dager finner man ikke de riktige ordene...

Audun: Du vet Liv Jorunn, når vi blir voksne og får oss hus må vi ha et galleri. Der det er godt lys, vi kan være kreative og lage fine ting.

1. minutt senere

Audun: Nei, det var ikke galleri jeg mente. Men et artilleri. Det kan bli fint. Med store vinduer.

Liv Jorunn: Artilleri? Hva? Det er vel atelièr du mener.

Audun: Eh ja.

Audun:  Artilleri, ateliér. Artilleri Ilsvika liksom.

Langhelg i Budapest

Forrige helg var vi i Budapest. En etterlengtet ferietur fra både hverdagslivet og bråket her i Patrick Street. Vi bodde på Hotel Normafa, omtrent 5 kilometer fra Budapest sentrum. Utsikten var fantastisk og det var deilig å slippe trafikkstøyen i tre netter.

Budapest er en fantastisk by. Sett bort fra at Ungarerne ikke er spesielt gode til å lage kaffe, minner byen mye om Roma (ikke at vi har så vanvittig mange referanser på storbyer). Flott arkitektur, koselige kafeer og trivelige mennesker.

Best med Budapest:

Den gamle damen som solgte sprit og suvernier i gamlebyen.

Kollektivtrafikken

Gulash suppe

De hjemmelagde suvernierne

Utsikten fra Normafa

Budapest by night

Paddys Day

I går, tirsdag 17. mars, var det St. Patricks Day. Eller Paddys Day som de kaller det her. Vi kledde oss opp for anledningen med høye hatter og nøyt utsikten fra balkongen. For en gangs skyld var det supert å bo langs en av Dublins hovedveier. Foreldrene til Liv Jorunn var også på besøk, noe som satte prikken over i'en på feiringen. Sammen 675.000 andre mennesker her i Dublin sentrum hadde vi en super feiring av Irlands store beskytter.

Vår i Dublin

Den siste uka har vi virkelig fått oppleve fordelen av å bo på 53° nord. I dag var temperaturen opp i 17 grader. Blomster og trær har vært i full blomst i flere uker og forkjølelsen er faretruende nær. Det er blitt vår i Dublin.

Same procedure as yesterday.

Når jeg kommer til kassa på Cafe Sol i Leeson Street står cappucinoen og venter på meg. De så at jeg kom inn døren og laget kaffen mens jeg sto i kø. Jeg kjøper den samme lunsjen hver dag; All Day Breakfast (en baguett med pølse, bacon, egg og relish) en brownie og en cappucino. De kjenner meg godt på Cafe Sol, men jeg prater aldri med dem. Jeg legger bare kaken og baguetten på disken og nikker annerkjennende på spørsmålet om jeg skal ha det samme i dag som i går.

Det er noe trygt med rutiner. En slags følelse av å ha kontroll og tilhørighet. "Dette er stam-kafeen min" kan jeg si til folk som kommer på besøk. Da er jeg liksom en del av hverdagslivet i Dublin. Jeg er ikke lenger den søkende flyktige turisten, men heller designeren som jobber rett oppi gata for Cafe Sol.

Mattemaneitikktakk

Tydelig at irer ikke er så glad i brøk. Det finnes til og med en skummel film om det. "The Brøken"... Moahaha!!(Skummel latter)

Vi feirer 48 årsdag!

På lørdag fylte Liv Jorunn 24 år. Hun fikk en tur til Budapest, et gavekort på hva-som-helst, en penn, en kake, to pakker te, fire muffinslys, en telysestake, penger, en hjemmelaget CD og en blomsterbukett.

Dagen etter, på søndag altså, hadde vår vennine Anniken bursdag. 24 år hun også. Vi slo enkelt og greit de to dagene sammen og planla en fabelaktig feiring på lørdag kveld.

Store deler av ettermiddagen gikk med til forberedelser av tapas hjemme hos oss. Focaccia, pesto, aioli og en tvilsom tapenade var noen av smårettene som skulle serveres seinere på kvelden. (TIPS: Aioli tar laaang tid å vispe uten elektrisk visp.)

Tilsammen ble vi syv festdeltakere. Et akkurat passe antall i vår lille leilighet. En av oss måtte til en hver tid sitte i vinduskarmen eller på gulvet. Vi delte solidarisk på oppgaven.

Kvelden ble en suksess. Alle likte maten og vi klarte å kvitte oss med akevitten.

PASS PÅ! Rattet er på riktig side.

Når vi endelig ser noe som er helt normalt, klarer jammen meg irene å advare mot det..

Snapshots fra Dublin #2

For nærmere beskrivelse: Se "Snapshots fra Dublin #1"

Snapshots fra Dublin #1

Jeg har alltid med meg et kamera i skulderveska. Av og til dukker det opp små mer eller mindre interessante ting som jeg tar bilde av. Her er noen av de tingene som vi synes det var verdt å forevige på våre oppdagelsesferder i Dublin.